Etter å ha lest Annes beskrivelse av gult og samtidig bladd meg gjennom de mange fine bidragene, så må jeg innrømme at jeg har funnet meg noen gule favoritter.
I Parkvegen finnes noen få gule,
noen er gamle kjente fra en tidligere hage og noen er bare kommet til etter hvert.
Jeg synes gult... ja først og fremst den sarte gule er fint i skyggefulle bed.
Samplanting med andre farger som hvitt, lilla og blått er også fint, synes jeg.
På en vårtur til vakre Paris besøkte vi Jardin Des Plantes, en av Paris sine vakre hager.
Engen full av valmuer, der det gule spiller hovedrollen..
Et vakkert skue...
Her er et lite knippe av Parkvegens gule.
Den lille bergknappen ble kjøpt for bladverkets skyld.. sølvgrått med purpurfarget stilk.
At den har knallgule blomster, ja det er et av naturens rare sammensetninger, synes jeg.
Lupin er en plante som gir meg nostalgiske følelser. Den fikk jeg av en hagevennine,
men desverre kom den bort for et par vintrer siden.
Den var nok ikke så hardfør som sine navnesøstre som vokser vilt i veikantene rundt om i Norge.
I Primuabedet har det sneket seg en liten gul, med vakre blad.
Siden den står sammen med en plommefarga primulatue, der det gule i midten lyser opp...
ja så får den stå i fred.
Vårvortemelken er en nostaligreie... den må bare være her.
Når den sammen med julerosene og primulaene lyser opp, ja da er det vår!
I Parkvegen vokser det mange revebjeller.
Den gule er flerårig og en velkommen plante i Skyggebedet.
Og tenk... de gule fargene i drivhuset er bare en sann glede.
Av rosene i Parkvegen så er knoppene på White Nights av de vakreste.
Lys, lys gule... I just love it!
På kommunens eiendom rett nedenfor huset vårt, vokser en Aicha.
Må nok erkjenne mine synder... en og annen blir med hjem... til stor beundring.
Er den ikke vakker? En slik fristelse blir av og til for stor.
Valmueengen i Paris gav meg en uforglemmelig stund og blir derfor mitt gule bidrag.
Flere solstråler finner du hos
ANNE
%20%E2%80%93%20Kopi.JPG)
.jpg)
